Søking til universitet og høgskoler:
oppsummering av årets tall
Universitetene og høgskolene i det samordnede opptaket har i år lyst ut til sammen 64 542 studieplasser fordelt på 1383 studier.
Overordnet ser vi at antallet planlagte studieplasser til universitet og høgskoler øker jevnt over tid - med omtrent 500 flere studieplasser i år sammenlignet med fjoråret. Vi ser imidlertid ikke en tilsvarende økning i antallet søkere på nasjonalt nivå, men heller en liten nedgang i søkertall sammenlignet med 2024 - fra 142 416 til 142 004 søkere. Antallet har holdt seg stabilt rundt 130-140 000 søkere siden etter koronapandemien.
Sterk økning for sykepleie
I år ser vi en sterk økning i førstevalgssøkere til sykepleie-studier - her har antallet førstevalgssøkere gått opp ca. 40 prosent siden i fjor, til 13 885 søkere. Dette er det høyeste tallet førstevalgssøkere de siste fem årene, og er en skarp reversering av nedgangen vi så i perioden etter pandemien. Økningen i førstevalgssøkere er ikke lik på tvers av studieprogrammer eller regioner. Blant de 40 studiene som det var mulig å søke på både i 2024 og 2025, har over halvparten en markant økning på 20 prosent eller flere førstevalgssøkere sammenlignet med fjoråret. Mange av disse er imidlertid små studier, men på den klart største sykepleierutdanningen, ved OsloMet, er økningen i førstevalgssøkere på hele 37 prosent.
Fra et regionalt perspektiv ser vi oppgang i førstevalgssøkere til studiesteder i alle fylker bortsett fra Finnmark (-10 prosent). Fylket med størst oppgang er Nordland (+80 prosent), etterfulgt av Akershus (+67 prosent). Vi ser også en sterk økning i førstevalgssøkere til Rogaland (+51 prosent), Trøndelag (+51 prosent) og Innlandet (+50 prosent).
Bremset nedgang for lærerutdanningene
For lærerutdanningene ser vi tegn til at den nedadgående trenden i førstevalgssøkere de siste årene har blitt bremset og, for grunnskolelærerutdanningene, reversert i årets opptak. For grunnskolelærer 1-7 (GLU 1-7) ser vi en moderat økning i førstevalgssøkere på ca. 14 prosent siden fjoråret, etter en nedgang på 31 prosent siden 2022, og en total nedgang på 37 prosent mellom 2015-2024. For grunnskolelærer 5-10 (GLU 5-10) ser vi også en moderat økning på ca. 15 prosent. Her er imidlertid antallet førstevalgssøkere fortsatt svært lavt, og også i 2025 lavere enn antallet planlagte studieplasser. Lektorutdanningene fortsetter å stabilsere seg rundt nivået de nådde i 2023, etter et fall i førstevalgssøkere på 48 prosent mellom 2018 og 2023. Antallet førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningene fortsetter å synke også i år, og har som GLU 1-5 ligget under antallet planlagte studieplasser siden 2023.
Nedgang for informasjonsteknologi
Vi ser samtidig en nedgang på 27 prosent i førstevalgssøkere til informasjonsteknologi siden 2024, etter en periode med sterk økning (2016-2020) og vedvarende høyt antall førstevalgssøkere i perioden 2020-2024.
Overordnede tall
I 2025 er det totalt 142 004 søkere til det samordnede opptaket (opp mot totalt 64 542 planlagte studieplasser). Søknadene fordeler seg på 1383 forskjellige studier, fordelt på totalt 27 institusjoner.
Kjønnsfordeling
I 2025 var 60,9 prosent av søkerne kvinner og 39,1 prosent menn. Kjønnsfordelingen blant søkerne til universitet og høgskoler er forholdsvis stabil over tid, med kun et par prosentpoeng økning i andelen kvinnelige søkere siden 2015. På mange av utdanningsområdene er kjønnsfordelingen forholdsvis balansert, med en tendens mot en noe høyere kvinneandel (fra ca. 50 til 70 prosent). Markante unntak er teknologiske fag og informasjonsteknologi, der andelen mannlige førstevalgssøkere er henholdsvis 61 og 58 prosent. Utdanningsområdene med høyest andel kvinnelige førstevalgssøkere er pedagogiske fag (78 prosent) og helsefag (75 prosent).
I hovedsak er kjønnsfordelingen innad i utdanningsområdene også forholdsvis stabil over tid, med et par unntak. For informasjonsteknologi-utdanningene ser vi en jevn markant økning i kvinneandel over tid, fra ca. 18 prosent i 2015 til over 35 prosent i 2025. For juridiske fag, der kvinneandelen har vært høy over tid, ser vi en tilsvarende trend, men her har andelen vokst noe mindre - fra 55 prosent i 2015 til ca. 65 prosent i 2025.
Gjennomsnittsalder
Søkerne i opptaket for 2025 har en gjennomsnittsalder på 25,5 år. Snittalderen er i år helt lik for begge kjønn. Mellom heltids- og deltidsutdanninger, og mellom stedsbaserte og nett- og samlingsbaserte utdanninger ser vi imidlertid større forskjeller. På nett- og samlingsbaserte utdanninger er gjennomsnittsalderen 32,6 år, sammenlignet med 24 år på stedbaserte utdanninger. På deltidsutdanninger er gjenomsnittsalderen 33,5 år, sammenlignet med 24,6 år på heltidsutdanninger.
Søking til utdanningsområder
Utdanningsområdet med flest førstevalgssøkere i 2025 er, som tidligere år helsefag, som står for rundt en fjerdedel av alle søkerne, tett etterfulgt av økonomi og administrasjon, som står for rundt 18 prosent. Deretter kommer samfunnsfag, teknologiske utdanninger, og jusutdanninger, som står for henholdsvis 12, 10 og 7 prosent av søkermassen i 2025.
Det har vært en vedvarende nedgang i førstevalgssøkere til lærerutdanningene siden 2019. Nedgangen ser ut til å fortsette i år, men er ikke like stor etter 2023. Der antallet førstevalgssøkere falt med nesten 40 prosent mellom 2019 og 2023, er tilsvarende nedgang for perioden 2023-2025 kun rundt 6 prosent. Vi ser samtidig en nedgang på 27 prosent i førstevalgssøkere til informasjonsteknologiske fag siden 2024, etter en periode med sterk økning (2016-2020) og vedvarende høyt antall førstevalgssøkere i perioden 2020-2024. Videre ser vi tegn til vedvarende økning i førstevalgssøkere til studier innen økonomi og administrasjon siden 2019. Denne økningen har stabilisert seg i 2025, selv om økningen i førstevalgssøkere ikke er like stor som for perioden 2022-2024 (der den økte med ca. 32 prosent). For pedagogiske fag så vi også en nedgang i førstevalgssøkere på 24 prosent fra 2021 til 2022. Siden 2022 har imidlertid søkertallene vært stabile, og vi ser ikke store endringer heller i 2025.
Konkurranse om studieplassene
Generelt sett er det sterk konkurranse om studieplassene for universitet og høgskoler, med gjennomsnittlig flere førstevalgssøkere enn planlagte studieplasser for de fleste utdanningsområdene. Den aller største konkurransen om plassene ser vi på de juridiske utdanningene, med i snitt 4,7 førstevalgssøkere per planlagte studieplass. Her er det særlig toll, vareførsel og grensekontroll ved UiS, rettsvitenskap ved UiO og politiutdanningen i Alta som skiller seg ut med særlig høy konkurranse. Sistnevnte er også et nytt studium i år.
Blant enkeltstudiene med høyest konkurranse i årets opptak finner vi gjengangere fra tidligere år, blant annet medisinstudiet, profesjonsstudiet i psykologi, og kriminologiutdanningene ved UiO, og toll, vareførsel og grensekontroll ved UiS. Vi ser også noen nykommere, blant annet deltidsutdanningen i sykepleie ved studiested Orkland, ved Nord Universitet, der det er totalt 258 førstevalgssøkere til 15 studieplasser.